Likestilling

NRK skriver at de i en kartlegging har funnet ut at De fire største og eldste moskéene i Oslo ikke har noen kvinner i styret.

Les også: Raymond Johansen har endelig våknet

Dette ønsker Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (AP) å gjøre noe med. Han mener kvinner nå må kvoteres inn i moskestyrene.

Vi ønsker at de mister statsstøtte hvis de ikke har minst 40 prosent kvinner i styrene, sier han til NRK.

Likhet for loven

Dette er jeg helt enig i og jeg synes det er på høy tid at også Moskeene i likhet med andre trossamfunn som får statsstøtte er med på å støtte opp om likestilling. Det er ingen grunn til at de skal underlegges andre regler enn en hvilken som helst annen virksomhet. Hvorfor er det egentlig slik?

Når det ifølge NRK sin kartlegging ikke finnes kvinner i ovr 70% av moskestyrene er det på høy tid at noe gjøres.

Hva mener du?

Legg gjerne igjen en kommentar under.

Del
Les hele artikkelen

Spørsmålet om likestilling står sterkt i Norge, men i striden om de nye permisjonsreglene er det noen viktige elementer som er glemt.

Les også: Må jeg ha mors tilatelse for å være en aktiv far?

Permisjonsopprøret er i full gang. Over 30 000 har engasjert seg mot tredelingen av foreldrepermisjonen. Men protestene knyttet til ammeråd og barnets tilknytning møtes med store ord om hvor viktig tredeling av permisjonen er for samfunnet. Den blir fremstilt som alfa og omega for likestillingen i Norge. Skal vi tro tredelingens forkjempere er hensynet til samfunnet, viktigere enn hensynet til barnet og den enkelte familie.

Selektiv forskjellsbehandling

Men er det virkelig hvor lang foreldrepermisjon far tar ut som avgjør likestillingens helse i Norge? Hvorfor snakkes det så lite om at fars rett til foreldrepenger avhenger av mors opptjening? Er ikke far en forelder på lik linje som mor? Hvorfor kan ikke alle fedre få rett til 14 dager lønnet fødselspermisjon sammen med mor og barn? Og om kvinner ikke skal «dulles med» fordi graviditet og etterdønninger etter graviditet og fødsel ikke er sykdom, hvorfor tvinges mor til å velge mellom seks uker permisjon etter fødsel eller miste permisjonstid. Gradert permisjon er ikke mulig i disse ukene. Hvorfor? Vi har jo utallige ganger i debatten fått høre at forskjellen mellom menn og kvinners roller under graviditet og spedbarnstid ikke er viktig å ta hensyn til. Er noen former for forskjellsbehandling akseptabelt?

Staten mener mor er arbeidssky

Og hvor er irritasjonen over at mor må dokumentere at hun jobber for at far skal ta ut uker av fellesperioden, mens ingen spør om far jobber når mor tar av fellesperioden? Er det en selvfølge at mannen er på arbeid, mens mor angivelig trives best i hjemmet? Hva slags syn er det samfunnet da har på mødre? For å sitere min kone etter et par søvnløse uker i fødselspermisjon: Jeg er kanskje utslitt med fett hår og mørke ringer under øynene, men jeg er ikke et dovendyr. 

Kvinne er kvinne verst

Frustrasjonen når toppen når Anette Trettebergstuen (AP), Guri Melby (V) og Kari Elisabeth Kaski (SV) klarer å gå ut i media og si «Foreldrepermisjonen er ikke en belønning for å være gravid». Takk for opplysningen. På hvilken måte hjelper det likestillingen å fremstille mor på denne måten? Kanskje holdningskampanjen som skal redde likestillingen i dette landet bør begynne hos disse kvinnelige politikerne.

Ikke stykkevis og delt likestilling

Det er flott at regjeringen gir uttrykk for at de tar likestilling på alvor. Men hva med å vise det gjennom å behandle mor og fars rettigheter og plikter som like viktige? Sender det ikke blandede signaler å velge å likebehandle mor og far på noen områder, men ikke alle? Om likestillingen skal bli bedre er det kanskje på tide at systemet ser på mor og far som likeverdige foreldre så vel som samfunnsborgere. Staten burde rydde opp i egne holdninger og praktisere reell likestilling før de tvinger småbarnsfamilier inn i en situasjon som gjør hverdagen tyngre.

Har du meninger eller synspunkter i saken? Legg gjerne igjen disse i kommentarfeltet under.

Abonner på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på nye artikler på epost.

Del
Les hele artikkelen

Ilustrasjonsbilde

I 2017 fikk min kone og jeg vårt første barn. Jeg skjønner nå at det var mye jeg ikke visste om å være far. Bleieskift og bæreseler var en ny verden for meg. Det samme var kunsten å høre hva barnet trenger utfra hvordan det skriker. Jeg måtte lære. Men det jeg aldri forstod som nybakt far var at jeg trengte pappapermisjon og mors tillatelse for å være en aktiv far.

Les også: Hvorfor behandler ikke staten mor og far likt?

Er det sånn det er? Kan jeg ikke få et tett og nært forhold til barna mine mens mor har permisjon? Kan ikke jeg bysse og trøste når jeg kommer hjem fra jobb og i helgene? Det hørtes ikke sånn ut når superpapsen satt på God Morgen Norge torsdag og beskrev hverdagen for fedre og barn. Han får det til å høres ut som om de fem ekstra ukene med pappapermisjon er nødvendig for at jeg skal få et nært forhold til barnet mitt. Misforstå meg rett. Jeg stortrivdes i pappapermisjon. Sist hadde jeg de 10 pappaukene og 2 uker fra fellesperioden. Jeg tar gjerne 15 uker permisjon med vår nyfødte baby når den tid kommer. Denne gangen tror jeg til og med jeg flesker til med 20 uker. Allikevel har jeg vanskelig å forstå at det er et rigid permisjonssystem som skal få meg til å være en aktiv far. Jeg syntes vi fikk det til bra forrige gang. Hvorfor kan ikke vi bestemme hva som passer best for vår familie?

Vi er begge likeverdige foreldre

Med førstemann gikk ikke ammingen helt etter planen. Det tok lang tid før babyen fikk riktig sugetak og det ble pumping og flaskemating, døgnet rundt. Vi var som de fleste småbarnsforeldre utslitte og vi delte broderlig på arbeidsoppgavene. Det var da helt naturlig at bleieskift, mating og trøst skulle deles på to de timene vi begge var hjemme. Ja da, babyen var ekstra knyttet til mor de første månedene selv om det ble mest flaskemating, men jeg var absolutt en god nummer to når mamma ikke var tilgjengelig. Hvorfor skulle ikke jeg kunne ha ansvaret for babyen alene en kveld? Det er vårt barn, ikke bare hennes eller mitt. I dag har vi en trygg liten gutt som finner trygghet og trøst hos både mamma og pappa. Hvem som er favoritt i dag? Det varierer litt fra dag til dag og fra uke til uke.

Det er flott at regjeringen tenker på likestilling. Det er dessverre et stykke igjen før vi ser at menn og kvinner blir behandlet likt i arbeidslivet, men likestilling i familien synes jeg at familien oppnår best på egenhånd. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen føler at de må tvinge meg inn på barnerommet og mor ut av hjemmet for at vi skal få en god balanse i vårt hjem. Det klarer kona mi og jeg å finne ut av helt utmerket selv.

Byråkratisk papirmølle

Om regjeringen vil bidra til å gjøre det lettere for mor og far å dele på permisjonstiden, kan de heller gjøre det lettere å søke om at far skal få deler av fellesperioden. Makan til papirmølle og dokumentasjonskrav for et par uker har ikke jeg møtt på tidligere for noe som burde vært en selvfølge. Hvorfor er det aktivitetskrav for mor og ikke for far? Hvorfor har ikke far rett til selvstendig opptjening? Jeg kan være enig i at permisjonssystemet har et forbedringspotensial, men tredelingen var ikke en forbedring.

Jeg trenger ikke hjelp av staten for å være en god far

Jeg trenger ikke et spark bak fra regjeringen for å være en aktiv far. Og jeg tror heller ikke den optimale løsningen på likestillingsutfordringen er å tvinge familier inn i en stram permisjonsordning. La familier finne ut hva som passer for dem. Vi bruker mye tid i samfunnet på å snakke om mangfold og variasjoner av familiekonstellasjoner i dagens samfunn. Hvorfor klarer ikke regjeringen å se at en «one size fits all»-permisjonsløsning ikke fungerer i 2019?

Abonner på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på nye artikler på epost.

Del
Les hele artikkelen

Jeg mener det er viktig og en stor seier for det demokratiske prinsipp at Danmark nå setter som et absolutt krav at nye landsmenn må håndhilse for å få dansk statsborgerskap.

Les også: Prada beskyldt for rasisme – Ren idioti

Å håndhilse er vanlig folkeskikk og en vanlig måte å vise respekt for den man møter. Å nekte å håndhilse har alltid vært et tegn på at man ikke respekterer, eller godtar personen man møter. Slik har det alltid vært, og slik bør det  fortsatt være. Håndhilsing er tross alt en bagatell i den store sammenhengen, og burde ikke vært en sak i utgangspunktet.

Hvis man ikke kan håndhilse på det motsatte kjønn, har man ikke forstått hva det vil si å være dansk. I Danmark har vi likestilling

Inger Støjberg (V) Utlendings- og integrasjonsminister i Danmark til NRK Dagsrevyen

Nekter man å håndhilse på det motsatte kjønn har man ikke forstått prinsippet om likestilling. Om noen fortsatt skulle gå rundt i den tro at det å håndhilse ikke er lov i følge islam, så har det høyeste organet for muslimer i Europa  sagt ja til håndhilsing på tvers av kjønn.

Les også: Hva lytter kirurgene til når de opererer?

Del
Les hele artikkelen