Må jeg ha mors tillatelse for å være en aktiv far?

Ilustrasjonsbilde

I 2017 fikk min kone og jeg vårt første barn. Jeg skjønner nå at det var mye jeg ikke visste om å være far. Bleieskift og bæreseler var en ny verden for meg. Det samme var kunsten å høre hva barnet trenger utfra hvordan det skriker. Jeg måtte lære. Men det jeg aldri forstod som nybakt far var at jeg trengte pappapermisjon og mors tillatelse for å være en aktiv far.

Er det sånn det er? Kan jeg ikke få et tett og nært forhold til barna mine mens mor har permisjon? Kan ikke jeg bysse og trøste når jeg kommer hjem fra jobb og i helgene? Det hørtes ikke sånn ut når superpapsen satt på God Morgen Norge torsdag og beskrev hverdagen for fedre og barn. Han får det til å høres ut som om de fem ekstra ukene med pappapermisjon er nødvendig for at jeg skal få et nært forhold til barnet mitt. Misforstå meg rett. Jeg stortrivdes i pappapermisjon. Sist hadde jeg de 10 pappaukene og 2 uker fra fellesperioden. Jeg tar gjerne 15 uker permisjon med vår nyfødte baby når den tid kommer. Denne gangen tror jeg til og med jeg flesker til med 20 uker. Allikevel har jeg vanskelig å forstå at det er et rigid permisjonssystem som skal få meg til å være en aktiv far. Jeg syntes vi fikk det til bra forrige gang. Hvorfor kan ikke vi bestemme hva som passer best for vår familie?

Vi er begge likeverdige foreldre

Med førstemann gikk ikke ammingen helt etter planen. Det tok lang tid før babyen fikk riktig sugetak og det ble pumping og flaskemating, døgnet rundt. Vi var som de fleste småbarnsforeldre utslitte og vi delte broderlig på arbeidsoppgavene. Det var da helt naturlig at bleieskift, mating og trøst skulle deles på to de timene vi begge var hjemme. Ja da, babyen var ekstra knyttet til mor de første månedene selv om det ble mest flaskemating, men jeg var absolutt en god nummer to når mamma ikke var tilgjengelig. Hvorfor skulle ikke jeg kunne ha ansvaret for babyen alene en kveld? Det er vårt barn, ikke bare hennes eller mitt. I dag har vi en trygg liten gutt som finner trygghet og trøst hos både mamma og pappa. Hvem som er favoritt i dag? Det varierer litt fra dag til dag og fra uke til uke.

Det er flott at regjeringen tenker på likestilling. Det er dessverre et stykke igjen før vi ser at menn og kvinner blir behandlet likt i arbeidslivet, men likestilling i familien synes jeg at familien oppnår best på egenhånd. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen føler at de må tvinge meg inn på barnerommet og mor ut av hjemmet for at vi skal få en god balanse i vårt hjem. Det klarer kona mi og jeg å finne ut av helt utmerket selv.

Byråkratisk papirmølle

Om regjeringen vil bidra til å gjøre det lettere for mor og far å dele på permisjonstiden, kan de heller gjøre det lettere å søke om at far skal få deler av fellesperioden. Makan til papirmølle og dokumentasjonskrav for et par uker har ikke jeg møtt på tidligere for noe som burde vært en selvfølge. Hvorfor er det aktivitetskrav for mor og ikke for far? Hvorfor har ikke far rett til selvstendig opptjening? Jeg kan være enig i at permisjonssystemet har et forbedringspotensial, men tredelingen var ikke en forbedring.

Jeg trenger ikke hjelp av staten for å være en god far

Jeg trenger ikke et spark bak fra regjeringen for å være en aktiv far. Og jeg tror heller ikke den optimale løsningen på likestillingsutfordringen er å tvinge familier inn i en stram permisjonsordning. La familier finne ut hva som passer for dem. Vi bruker mye tid i samfunnet på å snakke om mangfold og variasjoner av familiekonstellasjoner i dagens samfunn. Hvorfor klarer ikke regjeringen å se at en «one size fits all»-permisjonsløsning ikke fungerer i 2019?

Du vil også kanskje like

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *